I dag har jeg tatt det helt med ro pĂ„ sofaâen. Da jeg ikke sovnet tidlig i natt. Tankene svirret vilt i hode etter mĂžte i gĂ„r og jeg mĂ„tte lese meg litt opp pĂ„ nettđ og var sliten đ .
I dag er jo veldig spesiell dag for meg. Da det er 11 Ă„r siden min far: Leo Gustav Henrik Rivin dĂžde i sykebilen rett utenfor dĂžra her. De prĂžvde Ă„ gjenopplive han i 45 min mens vi (Mor, bror og jeg) sto Ă„ sĂ„ pĂ„ uten hell. Det var en kveld og opplevelse jeg aldri vil glemme â€ïž 3 sykebiler var herđ đ đ
